Jeg har tatt et skritt videre..

Jeg har siden ungdomsskolen hatt et problematisk forhold til barberblader. De har vært brukt til andre ting enn de egentlig er laget for, nemlig til å kutte seg med. Jeg pleide å kjøpe pakker som jeg gjemte rundt på rommet mitt. Jeg var livredd for å ikke ha et barberblad når jeg kunne komme til å trenge det, så jeg kjøpte dem overalt og hadde dem overalt. Jeg tror jeg var avhengig av den "rusen" jeg kjente av å se blodet renne nedover armene mine. 

Jeg husker første gang jeg var innlagt. Jeg var allerede da så paranoid at jeg gikk med barberblad på meg, og jeg hadde pakket ned mange i sekken jeg hadde med til sykehuset. Jeg visste jo ikke at de skulle gå gjennom tingene mine før jeg fikk være for meg selv, men de fant ikke alle barberbladene likevel. Jeg hadde jo alltid noen i sokken, pakket inn i en bandasje. Derfor skjønte de ingenting da jeg kutta meg sånn at jeg måtte stripses etterpå.



(Et dikt jeg lære utenatt på barneskolen)


Men det var ikke dette her dette innlegget skulle handle om!

Jeg har nemmelig ikke kutta meg på ca halvannent år, om det ikke er lengre. Jeg husker ikke helt. Uansett, Jeg har aldri turt å ha barberblad i huset, fordi jeg ikke har stolt på mine egne ipulshandlinger, men nå føler jeg meg klar for det. Jeg skal kjøpe meg en barberhøvel, og bruke den til det den skal brukes til! Ikke til å kutte meg.. (Dere tror kanskje jeg har veldig hårete legger, men det finnes andre alternativer enn barberhøvel i Norge i dag.)

Jeg er litt stolt over at jeg føler meg så trygg på meg selv nå. Det er godt å ikke være så usikker på meg selv, og mine egne handlinger som jeg var før.




Q: Har du brukt barberblad til noe annet enn det de er laget for?
Har du barberblad i huset?



17 kommentarer

Bipolar Engel

04.mar.2010 kl.18:32

Jeg har også brukt barberblad til å kutte meg med. Men jeg ble ikke så avhengig av å ha et barberblad i huset sånn som du. Men jeg kuttet meg bare i en kort periode. Klarte å slutte med det.

Anika Marie Bergman

04.mar.2010 kl.18:33

Jag får grossninger nær jag tænker på barberblader. Varfør trenger jag væl kanske inte si.

Så otroligt hæftigt att du ær forfatter och redan gett ut en egen bok. Nu menar jag inte att trænga mig på, men jag skriver också, och drømmen ær att publicera min førsta bok... hur kom du steget vidare, liksom. Till att publicera? Vem snackar man med?

Ha en finfin kvæll vidare,

Anika Marie

Mina Emilie <3

04.mar.2010 kl.18:35

huff :/ Det hørtes utrolig ille ut.. Kusinen min har kuttet seg selv nå lenge.. Så jeg prøver å støtte hun :/ Ja har det men bruker ikke det til sånt ;) <3

Tone

04.mar.2010 kl.19:11

Åh, da kan du være utrolig stolt av deg selv! Du har jo kommet kjempelangt:)

Jeg har aldri brukt barberblader til annet enn å barbere meg, bortsett fra noen småkutt når det har gått for fort. Å barbere legger osv er noe av det kjedeligste jeg vet, så derfor skal jeg stadig forte meg litt for mye..;)

E

04.mar.2010 kl.19:40

Du har grunn til å være stolt! Hurra!

Jeg har faktisk aldri kuttet meg med barberblad. Det har gått mest i tapetkniv her i gården... Jeg har aldri hatt det sånn at jeg MÅ ha noe å kutte meg med i nærheten, selv om jeg på en måte heldst har villet ha det i perioder.

Linn Marie

04.mar.2010 kl.20:01

Så bra at du føler deg sterk nok til å ta i bruk barberhøvel til det den skal brukes til. Synes det er et kjempebra skritt du har tatt der jeg :) Jeg har nok aldri brukt barberblader på en annen måte, jeg er redd for smerte og skarpe ting hehe.

Silje

04.mar.2010 kl.20:25

Absolutt grunn til å være stolt, syns du er ganske modig også jeg.Må være herlig å kunne stole mer på seg selv:)

Ja, har brukt barberblad og lignende for å skade meg selv.Sleit masse med lenge, men det var verst for noen år siden.

Må bare også få si at jeg synes du er veldig flink å skrive. Har fått lest boka di nå. Det var veldig mange fine skildringer, eller såre er vel et rettere ord, men bra skildret. Synes også det kom godt fram hvor utrolig lang og kronglete veien kan være for å få riktig hjelp og riktig diagnose. Håper du fortsetter å skrive, i hvertfall på bloggen. For det er du flink til:)

hannahpetrie

04.mar.2010 kl.21:30

Anika Marie Bergman: Vi (jeg og behandleren min, som hadde lest utkastet til boka) sendte utkastet til et forlag. Etter noen mnd fikk jeg svar om at de ville gi den ut. Vi hadde kontakt via brev. Finn et forlag og send manuset inn! Det var det jeg gjorde.. Det skader ikke å prøve! Men ikke gi opp hvis et forlag sier nei, bare fortsett og send det inn ... Det kan være vanskelig å finne det riktige forlaget.

Liljen

04.mar.2010 kl.22:01

Barberblad har vært en avhengighet her og ja. I hovedsak gått i barberblad her. Har alt for mange barberblad i huset. sånne flate annerledes...:p Ikke til valing gilette liksom.. får meg ikke til å hive dem...

Liljen

05.mar.2010 kl.00:10

SV: Tusen takk, du er bra nok du og :)

Ruth Andrea

05.mar.2010 kl.01:42

jeg pleide og bruke skapell når jeg kuttet meg opp.. Det synes på arrene mine. Men er veldig glad for at du har kommet så langt!!!

Nydelig altså!!! Bra skrevet.. virkelig. Du har fått meg til og forandre synet på arrene mine. Jeg skjemmes ikke over dem lenger, nettopp fordi du tør og stå frem og vise deg og din historie, om kutting og arr. Og ikke skjuler det. TUSEN TAKK HANNAH!!!

Mange gode klemmer fra meg

Camilla Desiré

05.mar.2010 kl.08:02

Kjempebraa!! <3

JA jeg har brukt barberblader, til ting de ikke skal brukes til..dessverre! Det finnes ingen av DE barberbladene i huset lenger, siden en som var på besøk tok det fra meg :( Men har ikke skadet på 6 uker, og håper på å fortsette den veien :)

MartiParti

05.mar.2010 kl.12:54

bruker dem og har dem liggende overalt. De er alltid gjemt, teipet fast i bøker, inni dekselet på mobilen, sydd inn i bamser, overalt. Hvis noen kommer å tar dem fra meg, har jeg alltid flere gjemt en annen plass.

Phoebe

05.mar.2010 kl.13:15

Hei. så fint at du vil skrive for rynkefritt!! Det blir spennende. Kan ikke du sende meg en e-post på phoebe.blogg@hotmail.com, så diskuterer vi det videre derfra :)

Karin

05.mar.2010 kl.21:27

Kjenner meg godt igjen i rusen av blodet som renner nedover........jeg fikk utrolig nok hjelp med en gang. takket være Gjerterud så er jeg ikke full av arr, bare noen små skjulte ! Vær stolt over det du klarer Hanna, du er råbra ;-)

Liseliten

06.mar.2010 kl.20:37

Det er fantastisk at du ikke har skadet deg på så lenge!! Dit skal jeg også komme!! Jeg fant all utstyr og putta dem i boks, som står på kontoret til behandleren min. Desverre har nok jeg også vært som deg, med blader overalt, de dukker opp her og der, selvom jeg trodde jeg hadde fjernet alle. Når jeg kommer over et, så fjerner jeg det mens jeg kan. Jeg stoler heller ikke på meg selv der.

Martine Larsen

07.mar.2010 kl.17:00

Så utrolig godt å høre at du har tatt et skritt videre! Når du selv føler deg klar for det, så er du klar for det! Det er ganske rørende å lese alle kommentarene oppover her, for meg virker det som om du er et forbilde for veldig mange, og sikkert ikke mange som tør å kommentere, men likevel leser for føler at det hjelper. Du skriver kjempegodt og jeg har lyst til å lese ung jente en dag. Stå på, du er utrolig sterk!

Skriv en ny kommentar

hannahpetrie

hannahpetrie

24, Drammen

Hei, jeg er en 24 år gammel jente, som elsker å skrive. Jeg er forfatter og liker å skrive om ting som opptar meg. Har hatt mye psykiske problemer i mitt unge liv, og skriver derfor mye om psykiatri og samfunn, men også om andre ting som skjer meg i livet. Jeg er veldig opptatt av psykisk helse, og har skrevet en bok, "Ung Jente" som ble gitt ut for to år siden. Du kan betsille den på www.psykopp.no - Jeg blir også laget film om! Den kommer til å bli vist for skoleelever i første omgang. Jeg blir kjempeglad for kommentarer og besøk på bloggen min! Og legg meg gjerne til på Bloglovin' !

Kategorier

Arkiv

hits